Foto: Kjell-Arne Jørgensen

Drømmen som omsider ble oppfylt

Torgny Aanderaa har allerede fått testa ut fiskekakene, bowlinga og Onkel Oscar på Mo. Han gleder seg til å bli bedre kjent med byen.

Jeg hadde aldri vært der før. Det er jo en skandale i seg sjøl. Jeg er 42 år og for fire år siden var første gangen jeg var nord for trøndelagsgrensa. Det er hyggelig å se den delen av landet, også er det så mye bra folk der, forteller han.

Vi treffer Aanderaa på Det Andre Teatret i Oslo, hvor han er fast frilanser. Jeg visste at han var bergenser, og jeg hadde sett han som Magnus Braseth i Aber Bergen. Overraskelsen var derfor stor når det ikke var noe bergensdialekt å spore.

– Jeg er som en papegøye og slår ofte om, med varierende hell, litt etter hvem jeg prater med. Det har blitt en slags vane, sier han og slår samtidig over til nordlending når han forteller om dialektforvirringa når han nå spiller sammen med folk fra Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge i Monsterunga.

Allerede fra tidlig alder ble han interessert i teater. Moren jobbet på Den Nationale Scene i Bergen, noe som gjorda at han så masse teater.

– Jeg så sikkert ting jeg ikke burde ha sett.

I en skoledagbok til ei venninne fra barneskolen har han skrevet at han skal bli skuespiller eller arkeolog når han blir stor.

– Men det var en sånn Indiana Jones-arkeolog altså, passer han på å legge til.

Så skuespillerdrømmen har alltid vært der, men det tok mange år før den ble en realitet. Sykdom i ungdomstida gjorde at det ikke var mulig. Han ble utdanna som skuespiller først da han var 27 år. Det var en rådgiver på Aetat som gjorde at han fant tilbake til drømmen sin. Først var det snakk om England, men etter hvert ble det opptak på NISS (Nordisk institutt for scene og studio).

Han kom seg videre til andre audition etter først å ha fått beskjed om at han ikke gikk videre. Manglende foto på registreringsskjemaet gjorde at han ble glemt da listen over viderekommende skulle settes opp på slutten av en lang prøvedag. Sivilarbeideren Kjetil Leira huska imidlertid at bergenseren hadde blitt kommentert og fikk ryddet opp i glippen.

– Det har vært noen tilfeldigheter. Jeg har noen ganger tenkt at jeg bare flyter gjennom livet, men jeg har vært igjennom litt dritt også. Så det er fint at det går opp etter det har gått ned en stund.

I 2016 fikk han en rolle i TV3s storsatsning Aber Bergen. Og selv om det var en utfordring å spille inn, var det en opplevelse å være med på.

Som frilanser kan man gjøre mye forskjellig og det har han også gjort. Alt fra scene, radio, TV og film til animasjon og motion capture for dataspill. Han har ingen vidløftige mål eller ambisjoner for skuespillerkarrieren og er godt fornøyd med hvor han er akkurat nå.

– Jeg sikter ikke så høyt. Jeg kom seint inn i bransjen. Nå er jeg på et sted hvor det kommer så mye inn at jeg kan velge litt hva jeg har lyst til å gjøre.

Han føler sjøl han har fått hatt mange store opplevelser. Som for eksempel filminnspilling i Lofoten og på Island, men ikke minst å få framføre et improvisert Ibsen-stykke på ærverdige Barrowstreet Theatre i New York. Nettopp improteater ligger nært Aanderaas hjerte. Derfor er han ofte å finne på scenen på Det Andre Teatret.

– Jeg er stolt av å være med her. Det er kjent over hele verden.

Nå ser han fram til å spille i Monsterunga på Nordland Teater.

– Det er en ordentlig Halloween-forestilling, så den skal være litt skummel og litt utenom det vanlige. Jeg gleder meg veldig til å leke i scenografien til Silje Sandodden Kise.

Aanderaa har mye erfaring med barneteater fra tidligere, særlig fra den kulturelle skolesekken. Og som regel er det en god opplevelse.

– Det kan være gøyere. De lar seg ofte forføre av magien, og det er mulig jeg har vært heldig, men det er jo nesten alltid det «beste teatret de har sett».

FNOKKEN

En podcast av Nordland Teater. Første episode: Hans-Erik Dyvik Husby

​Gleder seg til å jobbe sammen

Anette Hoff, Nils Ole Oftebro og John Sigurd Kristensen har stor respekt for hverandre. De ser fram til å stå på scenen sammen.