Foto: Kjell-Arne Jørgensen

​Gleder seg til å jobbe sammen

Anette Hoff, Nils Ole Oftebro og John Sigurd Kristensen har stor respekt for hverandre. De ser fram til å stå på scenen sammen.

Det er mye Nils Ole Oftebro gleder seg til i forbindelse med oppsetningen av «Kollektivt selvmord» på Nordland Teater. Det har lenge vært et ønske om å gjøre noe sammen med kona, Anette Hoff. Samtidig så forelska han seg i landsdelen da han var med på Steigen sagaspill i 2007.

– Da fikk jeg høre av Anette at det var skilsmissegrunn å ikke si ja til det. Og det var utrolig vakkert, forteller han.

Det var riktignok på sommeren, så han fikk ikke sett nordlyset. Det håper han å få sett for første gang nå.

– Også vil jeg gjerne hoppe av et par dager i Svolvær og være med på Lofotfiske!

Han gleder seg også til å jobbe med John Sigurd Kristensen, eller «Sigga» som han kaller kollegaen. De har ikke jobbet så mye sammen tidligere, men de har en god kjemi.

– Det koster meg jo noen hundrelapper at han sier det her, sier Kristensen og ler. Han forteller at ser fram til å jobbe med Nils Ole og Anette. Ifølge han og Nils Ole er sist de jobbet sammen under Fjernsynsteatrets oppsetning av «Semmelweis» i 1983.

Både Anette og John Sigurd har ganske nylig vært på Nordland Teater. Anette spilte i «Jeg forsvinner» i 2017 og gleder seg til å komme tilbake til de trivelige og dyktige folka på Nordland teater. Hun syns riktignok det er litt skummelt å være så lenge borte fra hovedstaden og auditions nå som hun er frilanser.

– Så det bare må bli gøy, sier hun.

John Sigurd var med på «Stormen» i 2014 og omtaler opplevelsen om «jævlig fin». For han var det en fascinasjon for Paasilinna som gjorde at han fattet interesse for oppsetningen. Han har lest flere av bøkene til den finske forfatter og leser for tiden gjennom «Kollektivt selvmord» på nytt.

– Jeg liker hans litt skeive blikk på tilværelsen, slår han fast.

Siden stykket ikke skal settes opp før mars neste år, så har ikke skuespillerne fått noe manus ennå, så de er spente på dramatiseringa og hvordan man skal løse en busslast selvmordskandidater med en håndfull skuespillere.

– Ideen er jo spillbar, men man er alltid litt nervøs for hvordan det blir. Regissør Bjørn Ravn Carlsen ønsker å dyrke komedien og det er jeg glad for. La det triste bli morsomt, sier Anette.

Skuespillerne begynner å diskutere bokas tematikk. Nils Ole trekker fram et Strindberg-sitat om at man ikke bør ta selvmord for man angrer seg etter ett år.

– Boka handler ikke om selvmord, men om å finne grunner til å leve, mener han.

– Målet må være å fortelle at selv om livet er uutholdelig så finnes det håp, legger Anette til.

– Ja, de møter likesinnede og finner ut at de ikke er alene. De deler et prosjekt og da blir det ikke så nøye med selve selvmordet, sier John Sigurd.

Paasilinna selv mener at det er en bok om håp. Det er de enige i. For håp og selvmord ligger ganske tett opp til hverandre, mener Nils Ole. For det er når alt håp er ute at man begynner å tenke i de baner. Da gjelder det å finne tilbake til det håpet igjen.

Anette og Nils Ole har spilt sammen i Hotel Cæsar og noen spel, men det hører med til sjeldenhetene at de står på en scene sammen. En av grunnene til at de ble med på «Kollektivt selvmord» var et ønske om å jobbe sammen.

– Det var kjedelig å sitte igjen i Oslo i fjor da Anette dro nordover, sier Nils Ole.

– Det kommer til å bli spennende, men når vi først er på scenen er det ikke noe problem. Vi skal spille hverandre gode, sier Anette.

Når man har vært med så lenge som disse tre får man en trygghet. Både til å gjøre feil og la andre skinne. For som John Sigurd sier er det ikke viktig for han å være så flink, bare resultatet blir bra til slutt.

Lekelederen som fant sitt kall

Regissør Hilde Brinchmann mener at teatret skal være magisk og ekstraordinært. Det vil hun vise i Mio, min Mio

FNOKKEN

3. episode: Monsterunga. En podcast av Nordland Teater.