Det er en stor glede å ha Hilda Hellwig tilbake på Nordland Teater. Denne gangen har hun tatt for seg Henrik Ibsens aller siste stykke, og sammen med åtte skuespillere har hun gjennom teaterets iboende rollespill utforsket ulike perspektiver i de evige konfliktene mellom kunst og liv, lykke og lidelse, liv og død.
For å komme Ibsens symboltunge og gåtefulle svanesang i møte, har Hellwig med seg et sterkt kunstnerisk lag. Samlet danner de ulike sceniske komponentenes indre spenning en visuelt kompleks og atmosfærisk opplevelse – en feiring av teatrets egenart.
God fornøyelse!
Ibsen er et geni! Den som sier at Ibsen er utdatert er ikke helt oppdatert.
Så lenge den borgerlige koden og de borgerlige idealene finnes så er vi hjemme i Ibsen, uansett om vi vil eller ikke. Naturligvis har en rekke ting forandret og forbedret seg, men mange, nesten alle, idealene som skaptes og var nye på 1800-tallet, lever videre i dag.
Disse idealene skaper problemer både for individet og samfunnet. Dette har Ibsen gransket helt fra begynnelsen. Hvordan skaper vi ideal-samfunnet, der individet kan bli lykkelige? Hva er et idealsamfunn og hvordan skal hver enkelt av oss leve? Dette undersøkte Ibsen i stykke etter stykke, og Når vi døde vågner! er intet unntak.
Stykket handler om relasjoner. Det kommer til å vekke mange følelser som angår deg. Dine egne relasjoner. Kanskje du kan begynne å sortere de giftige fra de gode, og hva som er hva. Det er et stykke som angår deg, som kan vekke diskusjonslysten og din lyst til å formulere deg.
Og det er derfor vi skal ha kunsten.
Å vekke deg til live slik at du våkner. Bra kunst vekker deg til live.
Man får lyst å skape noe selv når man ser en bra utstilling eller hører et bra musikkstykke, det vekker kreativiteten. Og det er det vi trenger.
Når teater er som best så oppstår de stille stundene sammen med publikum i en forestilling.
Jeg strever etter de stedene en kan virkelig uforstyrret komme inn. Om og om igjen.
Det er emosjonelt, men vi vil jo våkne emosjonelt.
Vi vil le på teater, vi vil gråte på teater. Å se for første gang det en har sett tusen ganger.
Dét er fantastisk!
En tanke jeg har tenkt under prøvene er hvor blinde vi kan gjøre oss for virkeligheten.
Det morsomme å se under prosessen og prøvene er at konseptet faktisk fungerer. Vi har sett menn spille kvinner og kvinner spille menn mange ganger før.
Denne gangen tenkte vi bare på stykket, og gjør ingen stor sak at det er flere samkjønnede relasjoner, som bare er relasjoner, som bare er kjærlighet.
Og det er ikke noe merkelig med det, for kjærlighet har ikke noe kjønn.
Forestillingen ligner på bildene som vises i et kaleidoskop.
Av helt ulike upassende biter oppstår det et harmonisk mønster.
I et hvitt nøytralt rom er det et stort hvitt bord. Rundt bordet står stoler. På bordet ligger noen manus og i rommet er det en modell av scenografien og kles-skisser.
Det er to klesstativ fulle av herre- og dameklær. Kanskje er det også noen rekvisitter i rommet ...
Inn kommer fire menn i moderne klær. De tar av seg yttertøyet og begynner å vente. De er rastløse og ser på bunken med manus. En av dem begynner å lese. De andre henger på. Noen tar et klesplagg når de begynner å lese en rolle, de andre følger etter og snart har alle på seg prøveklær.
De leser alle rollene og fra tid til annen bytter de roller.
Noen ganger leser de seriøst, noen ganger leser de for moro skyld og driver gjøn med karakterene de spiller.
Plutselig slutter de å lese og går ut.
Inn kommer fire kvinner i moderne klær. De tar av seg yttertøyet og begynner å vente. De finner bunken med manus og begynner å lese. Bytter på roller og holdninger.
Disse to ulike prøvene viser alle rollene i stykket i ulike perspektiver gjennom både rollebytter og kjønnsforandringer! Det blir et kaleidoskop av tolkningsmuligheter for både manns- og kvinnerollen. De blir tolket og latterliggjort igjen og igjen via svært forskjellige personligheter som spiller dem.
Nå spilles slutten av stykket med klær fra århundreskiftet og faste roller ... som nok en gang viser en ytterligere ny mulighet for tolkning av karakterene.
I 1979 var Hilda Hellwig en av grunnleggerne av avantgardeteateret Teater Aurora i Stockholm og frem til 1994 dets kunstneriske leder. På Teater Aurora gjorde hun seg kjent som en innovativ og utfordrende regissør, noe som førte til regioppdrag ved teatre både i Sverige og i utlandet. Hun har jobbet som regissør ved Dramaten, Stockholms stadsteater, Kungliga Operan, Malmö Opera, Svenska Teatern og Lilla Teatern i Helsingfors, Estlands Dramateater i Tallinn, Den Nationale Scene, Det Norske Teater og Nationaltheatret i Norge, Katona József Színház i Budapest og Det Kongelige Teater i København. Hellwig har også laget scenografien til flere av sine produksjoner. Siden 1985 har hun gjentatte ganger jobbet for Radioteatern og i 1993 regisserte hun spillefilmen Dockpojken.
Hilda Hellwig har undervist ved Teaterhøgskolen i Helsingfors og ved Statens Teaterhøgskole i Oslo. Siden 2008 har hun vært professor i teaterregi ved Stockholm School of Drama.
Terje er født og oppvokst i Mo i Rana og har studert engelsk, filmvitenskap og drama/teater før han utdannet seg til skuespiller ved ArtsEd i London. De første årene jobbet han som skuespiller innen teater, film og fjernsyn, men har helt siden årene i London også jobbet som teaterinstruktør. Han har ved flere anledninger vært tilknyttet Nordland Teater som regissør, blant annet i En sporvogn til begjær, Døden og piken, Sona/Zona og Farlige forbindelser. Nå er det derimot første gang vi får se Terje på scenen som skuespiller. Det skjer i "Når vi døde vågner!"
Linda er utdannet skuespiller ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i 2002.
Debuterte i rollen som Anja i «Kirsebærhaven» av Tsjekhov ved Nationaltheatret i 2003 og gjorde Edith i «Eit Draumspel» ved Det Norske Teateret i 2004. Etablerte frigruppen Christiania Teater i 2005 og kom til Nordland Teater i 2006 med forestillingen «Ibsens engler». Har siden 2011 vært fast ansatt skuespiller ved Nordland Teater. I 2016 var hun med Statsteateret i forestillingen «1930 Diktatoren». Linda har også improvisasjon-bakgrunn, og har i mange år hatt improvisasjon-kurs en rekke steder i landet.
På Nordland Teater har hun medvirket i en rekke forestillinger, blant annet Blodig alvor, Frankenstein, En midtsommernattsdrøm, Hellige Tre Konger, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Så rart, Vett og uvett, Monsterunga, og nå sist så dere henne i Fruen fra havet.
Linda er årets Vinterlysartist 2023, ved Nordland Teaters Vinterlysfestival.
«Sigga» er opprinnelig fra Tromsø, og ble utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole i 1978.
Han har jobbet ved en rekke teatre i Norge, og har gjort stor suksess med tv-serier som Soria Moria, Brigaden og Himmelblå. Vi kjenner Sigga godt (som han også blir kalt), da han har hatt flere store roller på Nordland Teater, blant annet i Stormen, Kollektivt Selvmord og Som før og etter.
Sven jobber som skuespiller, sanger, dramatiker og forfatter. Han kom inn i teateret som 17-åring, og debuterte som skuespiller på legendariske Club 7 under Sossen Krogh. Via et tiår som stylist og sminkør utdannet han seg som sanger, og ble fanget opp som skuespiller. Førti år gammel skrev han sitt første teaterstykke «Lajla», og siden har det blitt femten helaftens scenetekster. Han deler seg mellom skrivingen og scenen, og har siden 2005 hatt flere roller på Nordland Teater, og du har blant annet sett han i Svarta Bjørn (som han også skrev), Rocky Horror Show, Den svarte grisen, Dissosia, Ei hand å holde i, Lille Eyolf og Fruen fra havet. Sven har også hatt en rekke konsertserier han har turnert med.
Kirsti er en norsk skuespiller, forfatter og sanger. Hun er utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole, og ved Alma Manusutbildning i Sunne. Hun debuterte ved Det Norske Teateret i 1989. Fra midten av 1990-årene har hun hovedsakelig arbeidet i Sverige, hvor hun bor sammen med familien i Stockholm. Kirsti har spilt i en rekke tv og filmroller, og har jobbet ved flere norske teatre. På Nordland Teater har vi blitt godt kjent med henne fra roller blant annet Cabarét, Døden og piken, Lille Eyolf, Så som i himmelen og Fruen fra havet
Som forfatter skrev Kirsti Torhaug En för alla och Alla för En i 2014 og Fornuftens Skjøre Grense i 2022, bok 1 i Amazonas-trilogien.
Katja kommer fra Trondheim. Hun er utdannet skuespiller fra Stockholm konstnärliga högskola og har i mange år drevet sitt eget kompani Katja Brita Lindeberg Produksjoner.
Hun har både skrevet, produsert og medvirket i en rekke egne forestillinger og turnert omfattende både i Norge og i utlandet. I vår spilte hun i forestillingen "Mine Venner" ved Riksteateret, før hun i høst flytta nordover og skal jobbe et år ved Nordland Teater. Lindeberg mottok Statens kunstnerstipend for perioden 2013 – 2015 og 2018 - 2019 og var i 2016 Fylkeskunstner i Sør-Trøndelag fylke.
Mange kjenner nok Katja igjen fra den nylige produksjonen "Kappe land" ved Nordland teater
Kristoffer har en bachelor i skuespillerfag fra 2015. Han jobbet deretter frilans med base i Trondheim. Har blant annet vært med i "Gud smiler" ved Turnéteatret i Trøndelag (2019), "Myttijy alo fer itj nå" Rabarbrateatret (2022), og "Våkenatt" hos Konstellasjonen Teaterkompani (2022).
Vi er så heldige at Kristoffer har siden 2020 jobbet ved Nordland Teater, hvor han har vært med blant annet i "Farlige forbindelser", "Ronja Røverdatter", "Mulegutten" og "Kappe Land". Han ble ble fast ansatt ved teatret høsten 2022.
Julie Sofie kommer fra Lauvstad, ei lita bygd i Volda kommune. Hun har siden barneskolen dansa jazz og hiphop på Ørsta og Volda ballettskule. Etter tre år på musikklinja i Volda, etterfulgt av årsstudium i Drama og Teater, fullførte hun i 2019 en 3-årig bachelorgrad i musikk/sang, dans og teater på Musikkteaterhøyskolen i Oslo. Samtidig som Julie Sofie studerte på høgskolen, ble hun plukket ut til som en av ni sangere til å være med i et talentprogram i klassisk sang på Operaen i Kristiansund.
Julie Sofie e også godt kjent for Nordland Teaters publikum fra Ei hand å holde i (2020) og Farlige Forbindelser (2021).
En moderne Ibsen; Hva er spill og hva er virkelighet i menneskelige relasjoner?
Den anerkjente billedhuggeren Rubek lever i et gledesløst ekteskap med sin yngre kone, Maia. På ferie i Norge møter han Irene igjen etter mange år – kvinnen som stod modell for verket som gav ham gjennombrudd som kunstner. Rubek har aldri kjent seg fullendt som kunstner etter at han sviktet Irene, og møtet utløser et behov for endring og sjelelig gjenoppvåkning hos dem begge.
Nordland Teaters vårsatsing Når vi døde vågner! tar utgangspunkt i Ibsens siste drama og konflikten mellom kunstnerskap og nære relasjoner. Stykket har premiere under Vinterlys 2023 og skal deretter turne i Nordland.
Den svenske regissøren Hilda Hellwig vil gi oss en lekende utforskning av ulike bånd mellom mennesker – kjærlighet, avhengighet, usikkerhet, sjalusi, begjær og avsky. Hva er virkelig og hva er et spill? Og hva er viktigst; å spille eller å leve?
Det er ikke første gang Hellwig setter opp Henrik Ibsen. I 2000 satte hun opp Kejser og Galilæer på DNS i Bergen, som ble Hedda-nominert. I 2002, Gjengangere som vant beste forestilling i Estland dette året, I 2006 deltok hun på Ibsenfestival med John Gabriel Borkman på Dramaten.
Og i 2018 var hun engasjert ved Nordland Teater med Lille Eyolf.