EI HAND Å HOLDE I handler om det å være 40 år. På godt og vondt. Det handler om å finne sammen, kanskje om det å forlate noen, kanskje finne noen nye, eller kanskje finne den samme en gang til.

EI HAND Å HOLDE I blir ei humoristisk, sorgtung, lettbeint og viktig forestilling basert på sangene til Trygve Hoff. Sanger som har satt preg på et helt ti-år, og som fremdeles har et hørbart ekko førti år etter. Stig Bang har satt sammen sanger til en helhetlig historie om en liten by, eller sted, eller en plass. Der alt skjer. I løpet av et år. Der den forbanna fiskeren på vei til ligningskontoret med årets selvangivelse og bilag i en plastpose fra S-laget, møter lærerparet som sjølproletariserer seg selv med et opphold nordpå, mens de er så inn i hampen potente at de klare å skaffe en tre-fire unger i løpet av bare ett år. Her er sesongarbeideren Gunn og ho gamle Gudrun. Jentoft med beinet er med. Og så Sverre da. På 40. Nyskilt. Og klar til å bli plukket.

Vi får selvsagt høre kjente og kjære sanger som Har en drøm, Nordnorsk julesalme, Fem år etter Mendelssohn og mange, mange flere.

«Det rykket kraftig i kapselen, og en ubehagelig skjelving forplantet seg gjennom romdrakten. Kapselen slingret voldsomt, og tallene på instrumentet kom ut av fokus. Stasjon Solaris, sa jeg. – Stasjon Solaris! Kan dere hjelpe meg? Jeg har følelsen av at jeg mister stabiliteten. Stasjon Solaris! Dette er en fergekapsel – personellferge fra Prometheus under innflyvning. Jeg mister styringen! Hjelp meg! Over.»

Slik begynner forestillingen om Kris Kelvin, en psykolog som får i oppdrag å undersøke den mentale tilstanden til en gruppe forskere ved romstasjonen på planeten Solaris. Når Kris Kelvin ankommer stasjonen, viser det seg at forskerne er døde, alle unntatt én – doktor Snaut. Men de er allikevel ikke er alene på stasjonen. Mystiske «gjester» dukker opp, og i løpet av noen hektiske dager blir Kris Kelvin utsatt for ekstreme prøvelser, der han blir hjemsøkt av sin fortid med sin avdøde kjæreste Harey.

Forestillingen er basert på sci-fi-romanen SOLARIS av den polske forfatteren Stanislaw Lem. Boken er regnet for å være en klassiker innen sci-fi sjangeren, og er blitt filmatisert flere ganger. I vår versjon for teatret er den dramatisert av Anna Bache-Wiig, kjent som en av manusforfatterne bak blant annet TV-serien Frikjent og filmen Utøya 22. juli. For Nordland Teater har hun med sin SOLARIS skapt en intens thriller og et fortettet kammerspill for tre skuespillere.

Hvordan ser barn i Europa på fremtiden? For prosjektet I WILL BE EVERYTHING har teatre i 7 land i Europa samlet inn tanker og drømmer fra over 2000 barn, og laget en forestilling på bakgrunn av det innsamlede materialet. Regissør Alex Byrne fra den prisbelønte teatergruppen NIE har regien, og med I WILL BE EVERYTHING vi kan vente oss en helt spesiell teateropplevelse der virkelighet og drømmer møtes.

Forestillingen skal på turné i alle samarbeidslandene.

Etter et helt liv i teatret skal vår alles kjære Andreas Kolstad entre scenegulvet for siste gang her ved Nordland Teater. Vi gjør et tilbakeblikk på en karriere som spenner seg over 45 år på scenen, og får et gjensyn med sanger og tekster han har tolket gjennom disse årene. Det blir en varm og vakker avskjed med Andreas, som vi håper mange vil være med å dele med oss.

Notes on Frailty utfolder seg som en livekomposisjon for dans og elektronisk og akustisk musikk, utviklet i nært samarbeid med Christian Wallumrød, og fire betrodde dansere. Forestillingen mottok strålende kritikker etter urpremieren under CODAfestivalen i oktober 2017, og har siden spilt i både inn-og utland.

I Notes on Frailty undersøker Ingun Bjørnsgaard kompleksiteten i kvinnelighet som tema. Utøverne både balanserer og snubler langs den fine linjen mellom menneskelig skjønnhet og skrøpelighet. Fysiske fragmenter, samplet blant annet fra en klassisk 50-talls ikonografi, forskyves og faller tilbake til kroppens hverdagslighet.

Musiker og komponist Christian Wallumrød har skapt ny musikk til forestillingen, som en del av den subtile undersøkelsen av relasjonen mellom bevegelse og musikk som kjennetegner Ingun Bjørnsgaard Prosjekt.

Resultatet er en lavmælt, humoristisk og undersøkende forestilling som er fylt av motsetninger og kompleksitet. Sånt kan oppleves forvirrende, men viser også at Ingun Bjørnsgaard, på tross av sin etablerte posisjon, er mest interessert i å stille spørsmål og være på leting. Ofte kan det være mer interessant enn klare svar. – Maren Ørstavik, Aftenposten

Viser og vafler henter frem kjente og kjære viseskatter. For bare 100 kroner får du en liten opptreden og en vaffel på kjøpet. Innehavere av sesongkort har gratis adgang.

Andre boller er et tilbud til barna. Dette er en koselig stund for både foreldre og barn. For 50 kroner får barna også en bolle med på kjøpet. Innehavere av sesongkort har gratis adgang.

21.09 Andre boller:

En dag blir et lite egg funnet, men hva er det egget inneholder? Det er det store mysteriet.

I uminnelige tider har drager og lindormer blitt fremstilt i eventyr og sagn. Denne forestillingen handler om den lille dragen Ulme. Men er drager farlige når de er store?

De alltid fengslende Stein Elvestad og Syver Olstad gjør historien levende gjennom fortelling og musikk, og byr på enda en fin familiestund i Teaterkafeen. En historie som passer fra 3 år og opp.

26.10 Andre boller: Stein og Syver barneforestilling under åpen dag hos Nordland Teater.

23.11 Andre boller/Viser og vafler: Kunstnerisk ensemble på Nordland teater leser og synger julen inn sammen med oss.

Samtiden preges av sosiale media som presser oss til å fremstå som vellykkede. Selviscenesettelser er et kjent fenomen blant unge mennesker, og denne forestillingens form er selviscenesettelsen. Hele forestillingen video-dokumenteres fortløpende av skuespillerne selv og projiseres med flere simultane videoer på bakveggen akkompagnert av forskjellige former for musikk.

Shakespeares ROMEO OG JULIE er den klassiske tragedien om ulykkelig kjærlighet. De to ikke få hverandre fordi foreldrene deres er i en blodig strid med hverandre.

Vår ROMEO OG JULIE bygger på samtidens identitetsforståelse hvor både gutter og jenter kan se seg selv tidvis som objekt og tidvis som subjekt. I tillegg har erotikken i vår tid et omskiftelig og metroseksuelt element. Er det disse elementene som kanskje kan forhindre den klassiske tragedien i gravkammeret?

SOLACE er en poetisk forestilling som henter inspirasjon fra det japanske Butoh teatret. Solace kommer av det latinske «sōlātium» betyr trøst/ lindring. En dukkefører og en danser bindes sammen av minner, i et grelt ørkenlignende landskap.

En ung gutt står fast og alene på et mørkt og ukjent sted. Omringet av karakterer som han føler, men ikke kan se. Er de hans beskyttere eller hans fiender? SOLACE er en visuell teaterforestilling med gåtefulle assosiative bilder, som berører det skjøre forholdet mellom omsorg og forvandling.

Solace er en ny produksjon av Uta Gebert (Tyskland), samtidskunstner, dukkespiller og kunstnerisk leder av Numen Company.

Numen Company
Den Berlin-baserte prosjektskaperen og dukkespilleren Uta Gebert leder Numen Company, og er i Solace på scenen sammen med franske danseren Mélanie Cholet. Uta har utviklet forestillingen sammen med sin kunstneriske partner Gabriel Hermand-Priquet. Musikken er av den amerikanske komponisten Hahn Rowe, som har spilt med storheter som David Byrne og produsert album for blant andre Yoko Ono.

Med seg i teamet under produksjonen i Stamsund har Uta også med seg danseren Marine Chesnais, som sammen med Mélanie Cholet vil alternere på danserollen. Jérôme Houlès står bak lysdesignen i forestillingen. I tillegg er den belgiske dramaturgen Ruth Mariën observatør og assisterer under produksjonen.

Støttet av:

Figurteatret i Nordland/ Nordland Fylkeskommune-Scene 8; Centre de la marionnette de Tournai (Belgium); Mouffetard - Théâtre des arts de la marionnettes (France)