«Hit med litt farligheter» roper Ronja Røverdatter og inntar en magisk naturverden der villvetter, grådverger og huldretusser lever sammen med søte reveunger og tamme villhester.

Denne ville verden har Ronja helt alene til hun en dag støter på Birk. Hva i alle dager gjør et annet barn i Ronja sin skog? Eller kanskje man ikke kan eie en skog?

Birk er sønn av Borka, —ekte røverpakk.

Ronja sin pappa, røverhøvdingen Mattis river seg håret over at Borka og hans folk har flyktet inn i den forlatte delen av Mattis Borgen. Og de skal ut, koste hva det koste vil. I mens de dumme voksne krangler og sloss på røvervis, utvikler det seg et sterkt vennskap mellom Ronja og Birk.

Ronja er på mange måter en typisk Astrid Lindgren-hovedperson. Hun er selvstendig, smart og snill, har høye idealer og ingen problemer med å vise følelser. Sammen med Birk tar hun et godt og solid oppgjør med de voksne på sunneste vis.

Går det an å riste av seg kulturen man er født inn i?

Kjenn på opprørets kraft, le hjertelig av de vokse røvere, bli rørt av vennskapets kjærlighet og bli bergtatt av huldtretusser og naturens kraft.

Linda Mathisen og Sissel Brean viderefører sin føljetong med lyrikk og musikk i teaterkaféen. Tidligere har vi hørt duoen tolke Inger Hagerup, Laila Stien, Halldis Moren Vesaas og Gunvor Hofmo. Denne gang er det Zinken Hopp sin lyrikk som står for tur.

Zinken Hopp (1905-1987) var norsk forfatter, oversetter, litteraturhistoriker, byhistoriker og teaterkritiker. Hun forbindes for mange med sin barnelitteratur, men ga ut 5 diktsamlinger for voksne, og ble med det den kvinnelige lyrikeren som gav ut flest diktsamlinger på 30-tallet i Norge. Hennes forfatterskap preges av den hun elsket; som egentlig var alt hun kom i kontakt med: arbeid, mat, barn og hverdagsnære småting.

Linda og Sissel gjengir Zinken Hopps muntre og rytmiske diktning med nyskrevet musikk og vafler. Velkommen til en trivelig halvtime under parolen "Viser og vafler" 29. januar.

Nære relasjoner er langt mer komplisert i praksis enn i teorien. Så mye fortelles uten at det blir fortalt eller uttalt. Kommunikasjon er innebygd i alt. Tonefall. Mimikk og gestikk. Hvor vi setter oss. Hvordan vi setter oss. I noen tilfeller helt ned til måten vi drikker et glass vann på. Til dette knyttes forventninger. Usagte forventninger. Kodeknekkingen kan gi gnagsår eller gledestårer. Og det er her vår forestilling starter.

SOM FØR OG ETTER er satt sammen av to enaktere. Her møter du paret HAN, HENNE og foreldrene hans. Faren har et svakt hjerte. Dette har han holdt skjult en stund, men nå skal han endelig dele beskjeden med sine nærmeste.

Ti år senere møter vi de samme menneskene. HAN og HENNE skal på teater og alt ligger til rette for en hyggelig kveld...

Om Fredrik Brattberg
Skuespillene er skrevet av dramatiker og komponist Fredrik Brattberg. Brattberg har utviklet en særegen signatur, hvor han arbeider med handlinger og dialog på samme måte som en komponist arbeider med musikalske temaer. Hans stykker er oversatt til om lag tyve språk og har hatt nærmere 60 produksjoner verden over. Han har mottatt flere priser, blant annet Ibsenprisen.

LES OGSÅ: I sofaen med Fredrik Brattberg

SOM FØR OG ETTER er en samproduksjon mellom Hålogaland Teater, Nordland Teater og Vega Scene. Forestillingen vises under Vinterlys og skal deretter på Nordlandsturne.

Hedda og Jørgen Tesman har nettopp flyttet inn i sitt nye hjem etter et halvt års bryllupsreise. Jørgen synes endelig han har lykkes i livet - villa i byens beste strøk, lysende karriereutsikter - og den legendariske generaldatteren Hedda Gabler som livspartner. Hvem vet, kanskje kommer det også barn snart?

Livet ser også ut til å ha ordnet seg for Hedda. Hun har omsider valgt samme livsvei som de fleste andre, og gratulasjonene strømmer på fra nær og fjern. Men innvendig vokser en stadig større avgrunn mellom følelsene og tankene som omgivelsene forventer av henne - og det hun egentlig tenker og føler. Hedda Gabler er en av Henrik Ibsens mest sammensatte karakterer. Om det eksistensielle dramaet skrev han selv at "Hos Hedda ligger dyb poesi på bunden. Men omgivelserne skræmmer hende. Tænk, at gøre sig latterlig." Hedda Gabler er blitt tolket og forsøkt forstått over hele verden.

Når regissør Fredrik Longva setter opp klassikeren for Riksteatret, vil han finne ut av hvem Hedda er: "Hva får et menneske til å gjøre de tingene Hedda gjør? Hva får oss mennesker til å være destruktive - overfor oss selv og de rundt oss? Det er jo spørsmål som vi egentlig burde stille mye mer enn det vi gjør. Der opplever jeg at teatret har en unik posisjon i samfunnet. Fordi vi kan stille spørsmål uten nødvendigvis å ha svarene".

Velkommen!