EI HAND Å HOLDE I handler om det å være 40 år. På godt og vondt. Det handler om å finne sammen, kanskje om det å forlate noen, kanskje finne noen nye, eller kanskje finne den samme en gang til.

EI HAND Å HOLDE I blir ei humoristisk, sorgtung, lettbeint og viktig forestilling basert på sangene til Trygve Hoff. Sanger som har satt preg på et helt ti-år, og som fremdeles har et hørbart ekko førti år etter. Stig Bang har satt sammen sanger til en helhetlig historie om en liten by, eller sted, eller en plass. Der alt skjer. I løpet av et år. Der den forbanna fiskeren på vei til ligningskontoret med årets selvangivelse og bilag i en plastpose fra S-laget, møter lærerparet som sjølproletariserer seg selv med et opphold nordpå, mens de er så inn i hampen potente at de klare å skaffe en tre-fire unger i løpet av bare ett år. Her er sesongarbeideren Gunn og ho gamle Gudrun. Jentoft med beinet er med. Og så Sverre da. På 40. Nyskilt. Og klar til å bli plukket.

Vi får selvsagt høre kjente og kjære sanger som Har en drøm, Nordnorsk julesalme, Fem år etter Mendelssohn og mange, mange flere.

«Det rykket kraftig i kapselen, og en ubehagelig skjelving forplantet seg gjennom romdrakten. Kapselen slingret voldsomt, og tallene på instrumentet kom ut av fokus. Stasjon Solaris, sa jeg. – Stasjon Solaris! Kan dere hjelpe meg? Jeg har følelsen av at jeg mister stabiliteten. Stasjon Solaris! Dette er en fergekapsel – personellferge fra Prometheus under innflyvning. Jeg mister styringen! Hjelp meg! Over.»

Slik begynner forestillingen om Kris Kelvin, en psykolog som får i oppdrag å undersøke den mentale tilstanden til en gruppe forskere ved romstasjonen på planeten Solaris. Når Kris Kelvin ankommer stasjonen, viser det seg at forskerne er døde, alle unntatt én – doktor Snaut. Men de er allikevel ikke er alene på stasjonen. Mystiske «gjester» dukker opp, og i løpet av noen hektiske dager blir Kris Kelvin utsatt for ekstreme prøvelser, der han blir hjemsøkt av sin fortid med sin avdøde kjæreste Harey.

Forestillingen er basert på sci-fi-romanen SOLARIS av den polske forfatteren Stanislaw Lem. Boken er regnet for å være en klassiker innen sci-fi sjangeren, og er blitt filmatisert flere ganger. I vår versjon for teatret er den dramatisert av Anna Bache-Wiig, kjent som en av manusforfatterne bak blant annet TV-serien Frikjent og filmen Utøya 22. juli. For Nordland Teater har hun med sin SOLARIS skapt en intens thriller og et fortettet kammerspill for tre skuespillere.

Etter et helt liv i teatret skal vår alles kjære Andreas Kolstad entre scenegulvet for siste gang her ved Nordland Teater. Vi gjør et tilbakeblikk på en karriere som spenner seg over 45 år på scenen, og får et gjensyn med sanger og tekster han har tolket gjennom disse årene. Det blir en varm og vakker avskjed med Andreas, som vi håper mange vil være med å dele med oss.

Hvordan ser barn i Europa på fremtiden? For prosjektet I WILL BE EVERYTHING har teatre i 7 land i Europa samlet inn tanker og drømmer fra over 2000 barn, og laget en forestilling på bakgrunn av det innsamlede materialet. Regissør Alex Byrne fra den prisbelønte teatergruppen NIE har regien, og med I WILL BE EVERYTHING vi kan vente oss en helt spesiell teateropplevelse der virkelighet og drømmer møtes.

Forestillingen skal på turné i alle samarbeidslandene.