Av William Shakespeare
tørk opp blodet
Da vi begynte arbeidet med Titus Andronicus, hadde vi et annet utgangspunkt enn denne høsten har gitt oss. Det politiske bakteppet vi da bar med oss var forholdet mellom Russland og Ukraina. Så kom 7. oktober og begynnelsen på en ny krig i Midtøsten.
Med Titus Andronicus griper Shakespeare tak i hva det vil si å være menneskelig – både i krig og i fred. I kampen mellom sivilisasjon og barbarisme viser han oss det politiske sammenbruddet i en stat gjennom innbyggernes skamferte kropper. Gjennom å gjøre stykket til et konsentrat av Romerrikets historie og fall, stiller Shakespeare spørsmål til politikken i egen samtid – slik vi også ønsker med vår oppsetning.
Et tema vi er opptatt av er dehumanisering i krig. Seksuell vold og overgrep brukes som krigsstrategi for å ødelegge et samfunn innenfra. Menneskers dualitet og manglende evne til å se eget mørke kontra andres ondskap har ikke endret seg siden Shakespeare skrev Titus Andronicus i perioden 1588-93. I krig ser folkegrupper på seg selv som gode og «de andre» som onde. Påstandene karakterene i stykket kommer med om motstanderne er like polariserte som de vi har hørt fra statsledere den siste tiden. Beskrivelser som «morderiske monstre» og «menneskedyr» m.fl. kunne like godt vært replikker fra Titus Andronicus.
Taperne i krig er barna. I denne oppsetningen er det de samme skuespillerne som dobler rollene som den yngre generasjonen på begge sider av konflikten. Slik fremstår de unge som en «forbruksvare» der de ofres på krigens alter i en storpolitisk konflikt. Konflikter går i arv og mangelen på dialog gjør det vanskelig å bryte ut av voldsspiralen. For i stykket og i virkeligheten er veien til forsoning etter krig og konflikt lang og krevende. Gjennom å la stykket slutte med ordet «pity», dvs. medfølelse eller nåde, åpner Shakespeare et mulighetsrom som karakterene ikke har klart å ta i bruk. Til det er behovet for hevn og gjengjeldelse for stort.
Vi vil gjerne takke skuespillerne og det kunstneriske laget i denne oppsetningen. De har vært med på å møte dette stoffet med et alvor som ikke rommer ironiens trygge distanse. Det er modig arbeid, for vi beveger oss på flere nivåer i ukjent farvann. Det hadde vært tryggere, og ikke minst mer behagelig, å hvile i originalens formspråk som også rommer komedie som gir oss hvileskjær mellom de voldelige slagene. I stedet har vi skapt et atmosfærisk mareritt-scenario man ikke kommer uberørt fra.
Rune Storsæther Løding har utdannelse fra dramalinja i Mo i Rana, Romerike Folkehøgskole og den russiske teaterhøgskolens avdeling i Danmark i årene 2000-2009.
Han kom til Nordland Teater i 2013, og er i dag fast ansatt som skuespiller. Han har blant annet spilt roller som Stanley Kowalski i «En sporvogn til begjær», monsteret i «Frankenstein», Mattis i «Fuglane», Ismael i Moby Dick, og i 2016 gjorde han monologen «Shakespeare og ondskapen».
Inga Ibsdotter Lilleaas har en bachelor i teaterproduksjon og skuespillerfag fra Teaterhøgskolen i Nord-Trøndelag. Hun tok også et semester ved Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York, USA.
Hun debuterte på film med hovedrollen i "Kvinner i for store herreskjorter" i 2015. Har medvirket i en rekke andre kjente filmer, blant annet Den største forbrytelsen, Birkebeinerne og A Beautiful Life. Hun har også spilt i flere tv- serie, som "Unge lovende" og Rekyl
I 2021 spilte hun Madam Tourvel i forestillingen "Farlige forbindelser" ved Nordland Teater.
Sondre Krogtoft Larsen har som skuespiller jobbet ved blant annet Nationaltheatret, Oslo Nye Teater, Hålogaland Teater, Agder Teater, Haugesund Teater, Teatret Vårt i Molde og Riksteateret.
Sondre har også vært tilknyttet flere private scener som bla Christiania Teater og Folketeateret. Han er kjent fra flere tv-serier, som bla Hotell Cæsar og krimseriene om Cato Isachsen, og har hatt ledende roller i flere spillefilmer deriblant Max Manus, Snarveien, Umeå4ever, Huset, Lyst og Juleblod.
Sondre har tidligere vært ved Nordland Teater, og medvirket da i Svarta Bjørn (2013), og i rollen som «Jim» i Narvik (2019).
Julie Sofie Reite kommer fra Lauvstad, ei lita bygd i Volda kommune. Hun har siden barneskolen dansa jazz og hiphop på Ørsta og Volda ballettskule. Etter tre år på musikklinja i Volda, etterfulgt av årsstudium i Drama og Teater, fullførte hun i 2019 en 3-årig bachelorgrad i musikk/sang, dans og teater på Musikkteaterhøyskolen i Oslo.
Julie Sofie e også godt kjent for Nordland Teaters publikum fra Ei hand å holde i (2020), Farlige Forbindelser (2021), Når vi døde vågner og Barnet som koker i Polentaen.
Sindre Bergfall er født 1995 og kommer fra Stokmarknes i Hadsel kommune. Bergfall er utdannet skuespiller, og har sin utdannelse fra dramalinjen ved Romerike Folkehøgskole, og en bachelor fra Rose Bruford College i England (2016-2019).
Han har spilt Gunnar i gullrutevinneren "Rabalder" (2021), Benjamin i "In four years from now" (2022), Brian Dawes i "The suicide" (2019), Delio i "The Dutches of Malfi"(2019), Christian i filmen "Complete Strangers" (2020) og Daniel i filmen "Stemmeløs" (2018). I tillegg hadde han stemmen til Oija og Hussa i Assassin`s Creed: Vallhalla i 2020.
Mats Gukild er frilans skuespiller fra Moss. Etter å ha gått et år på Forstudium Teater i Oslo tok han bachelor i teater og skuespillerfag ved Nord Universitet (2020). Han har sin base i Oslo, og har jobbet med Snakk om, deWangen-produksjoner og Feil Teater.
Han medvirket i forestillingen Idiot! med Turneteatret i Trøndelag (2022), som også ble vist under Heddadagene 2023. Mats driver i tillegg med samtidsdans, skriving og utvikling av manus for scene og film, samt regi og produsering av egne prosjekter.
Stein Elvestad begynte som skuespiller ved Nordland Teater i 2000, og ble fast ansatt i 2001. Elvestad er både skuespiller, regissør, scenograf og manusforfatter. Han har blant annet skrevet manus og hatt regi på "Affæren" (2011) og "Orden og Kaos" (2009). Som scenograf har han gjort scenografien til blant annet "Ekteskap på vidt gap" (2010), "Dracula" (2004) og "Brødrene Løvehjerte" (2003).
Han har spilt roller som Azolan i "Farlige forbindelser" (2021), Puck i "En Midtsommernatts Drøm" (2015), Trinculo i "Stormen" (2014), Mercutio i "Romeo og Julie" (2005) og Drev Dracula og Dr. John Seward i "Dracula" (2004).
Roger Opdal Paulsen, født 1988, kommer fra Bodø. Roger er utdannet skuespiller med en bachelorgrad fra Teaterhøgskolen i Oslo (KHIO) 2008-2011, påbygging i skuespillerfag ved KHIO (2011-2012), og teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole (2007-2008).
Han har medvirket i flere teaterproduksjoner ved flere teatre. Blant annet som «pappa» i Kant (2022) ved Det Norske Fosse-kompaniet, og som «David» i Utlendingen (2020) ved Teater Innlandet.
Roger har i flere perioder medvirket i produksjoner ved Nordland Teater. Blant annet i Svarta Bjørn i rollen som «Dorj» (2013), som «Bagheera» i Jungelboken (2012), og som «Ferdinan» i Stormen (2014).
Piotr Misztela ble født i 1987 og kommer fra Wroclaw i Polen. Piotr snakker godt norsk, og har tidligere spilt i A Clockwork Orange, Jonas og Sona/Zona her på Nordland Teater. Han har også jobbet i flere produksjoner ved Rogaland Teater. Piotr spiller i en rekke tv-serier og filmer i hjemlandet, og har også medvirket i den norske tv-serien Furia
Kristoffer Hjulstad er skuespiller og musiker som ble født i 1993. Hjulstad har en bachelor i skuespillerfag fra 2015. Jobbet deretter frilans med base i Trondheim. Har blant annet vært med i "Gud smiler" ved Turnéteatret i Trøndelag (2019), "Myttijy alo fer itj nå" Rabarbrateatret (2022), og "Våkenatt" hos Konstellasjonen Teaterkompani (2022).
Har siden 2020 jobbet ved Nordland Teater, og er i dag fast ansatt som skuespiller. Han har blant annet vært med i "En hand å holde i" (2020), "Farlige forbindelser" (2021), "Mulegutten" (2021) og "Ronja Røverdatter" (2022).