Med denne forestillingen takker jeg for meg som teatersjef ved Nordland Teater etter 12 år.
På mange måter representerer «Kodenavn: Operasjon Asfalt» flere av aspektene som har vært viktige for meg i årene ved teatret. Den er uredd i sitt tema og oppsiktsvekkende i sitt omfang – vi blir det første turnerende teatret i landet som reiser med en fem timer lang opplevelse. Vi viser frem rystende lokal historie i et nyskrevet stykke, og dét presentert i en form som gjenspeiler dagens samfunn og dagens teater. Og sist, men ikke minst: Dypest sett favner forestillingen holdninger jeg aldri blir ferdig med å fremme – respekt for mennesker og ydmykhet overfor livets kompleksitet.
Nordland Teater styres etter verdiene: Verdifull, Glødende og Grensesprengende. Med det som stadig inspirasjon har jeg lagt repertoaret i disse årene. Kodenavn: Operasjon Asfalt er et godt eksempel på dette, og når ensemblet, kunstnerisk team og husets ansatte leverer et til fingerspissene solid arbeid, er forholdene lagt til rette for en opplevelse utenom det vanlige – magiske øyeblikk du tar med deg resten av livet.
God fornøyelse og takk for meg.
I 2011 møtes skuespiller og manusforfatter Stein Elvestad og Ragnar Selnes, leder for Helgeland Museum i Stokkvågen. Deres felles lidenskap for historie fører dem sammen rundt de syv navnløse soldatene begravd på Grønsvik kystfort.
Gjennom et omfattende manus har Stein vevd sammen skjebnene til krigsfanger sendt til Nord-Norge under andre verdenskrig, og de etterlatte som aldri fikk svar. Historien er også om de som jobbet med operasjonen i 1951, og arbeidet med å spore etterkommere i Russland i 2011.
For oss har «Kodenavn: Operasjon Asfalt» blitt ei kraftfull fortelling som favner både tap, søken og historisk sannhet.
En krig har ettervirkninger som varer lenge etter at våpnene har stilnet.
Med et skarpt blikk for både visuell fortelling og menneskelige skjebner, har regissør Øystein Ulsberg Brager latt seg fascinere av denne dramatiske og ukjente delen av norsk krigshistorie.
For regissøren ligger tanken om å vise enkeltmennesket respekt som en rettesnor gjennom materialet, og den har guidet alle involverte underveis.
I stykket ser vi hvordan de lavere klassene, arbeiderne så vel som soldatene, blir instrumenter i et større spill. Soldaten som må kjempe for en kamp han ikke tror på. Soldaten som har blitt hjernevasket til å tro på maktapparatets løgner. Soldaten som gjøres grusom og bestialsk. Soldaten som fratas navn, familie, historie, og som blir et tall i statistikken.
Vi møter også gravere som blir sjuke både fysisk og mentalt, og som møter sosial ekskludering på grunn av hva de har vært med på. I ettertid kan de ikke fortelle noen om jobben de gjorde, fordi operasjonen var hemmeligstemplet. De måtte hver og en bære på de grusomme minnene alene.
De utnyttes uten respekt eller empati, og det er ikke nødvendigvis fienden som begår overtrampet. Det er like gjerne ens eget land, ens egen regjering. Hitlers Nazityskland og Stalins Sovjetsamvelde framstår begge som de grusomme diktaturene de var, men sannelig får ikke Gerhardsen-regjeringa fra 1951 også en ripe i lakken.
– Ikke bare er det nærmere 80 karakterer som skulle bekles, vi hopper også mellom 1951 og 2011, med glimt tilbake til 1942. Det er jo nettopp dette som gjør jobben så spennende.
Det er utfordringer i tid og rom, på mange lokasjoner.
Lys og bevegelighet er viktige elementer. Scenebildene endrer rommet og gir en følelse av flere nivåer. Skuespillerne blir også en del av scenografien, og rekvisitter hjelper til med å fortelle deres historie.
Slik bindes historiene sammen, slik at publikum lettere kan følge handlingen og oppleve stykket som interessant. Med mange roller har det vært nødvendig med forenklinger for å sikre raske skift for skuespillerne.
Jobben startet med å undersøke de viktigste rollene fra 1951 og konseptet rundt kostymene ble gjort rundt «blått fransk arbeidstøy», på fransk «Bleu de Travail». Dette er grunnkostyme, og som med små justeringer, for eksempel å legge til skjortekrave og slips for byråkratene, gis karakteren sin egen identitet.
– Det å kunne gjøre endringer basert på små skift har gitt rom for lek og utforskning.
I 2024, som del av kulturhovedstadsåret, utforsker teatersjef Birgitte Strid og Nordland Teater krig, motstandskraft og menneskeverd gjennom forestillingen «Kodenavn: Operasjon Asfalt» og serien «War Travels».
Under andre verdenskrig befant det seg nærmere 130.000 krigsfanger i Norge. Forholdene i de mange fangeleirene var umenneskelige, og dødeligheten var høy. Over 8000 sovjetiske krigsfanger døde og ble gravlagt rundt om i Nord-Norge.
I 1951, midt i den kalde krigens spenninger, startet norske myndigheter Operasjon Asfalt – en hemmelig aksjon beordret av forsvarsminister Jens Chr. Hauge for å grave opp og flytte levningene til en fellesgrav. En av hovedårsakene til operasjonen var frykt for sovjetisk spionasje ved gravplasser nær strategiske militæranlegg.
Det var ikke bare lokalsamfunnene i Nord som reagerte, også Sovjet protesterte. De anså flyttingen som en hån mot de sovjetiske soldaters minne og som en uvennlig handling. På grunn av sterk lokal motstand en rekke plasser i Nord-Norge ble aksjonen i Sør-Norge aldri gjennomført som planlagt.
På samme måte som under den kalde krigen, ser vi i dag at geopolitikk, ideologier og kampen om nasjonal suverenitet spiller en avgjørende rolle i både krigen i Ukraina og i den historiske konteksten som ligger til grunn for stykket.
Russland, under Vladimir Putins styre, har forsøkt å gjenopprette noe av den tapte innflytelsen fra Sovjetunionens dager, spesielt over tidligere sovjetrepublikker. I dette lyset handler konflikten ikke bare om territorium, men også om identitet, nasjonal suverenitet og Russlands ønske om å gjenvinne sin gamle status som regional stormakt.
Russlands angrepskrig mot Ukraina, bruk av militær makt for å oppnå politiske mål og påvirke tidligere sovjetstater, minner om den kalde krigens politikk. Dette kan også ses i sammenheng med Norges beslutning om å samle sovjetiske krigsgraver langt fra strategiske områder, for å unngå potensiell sovjetisk innblanding.
På samme måte som under den kalde krigen, handler dagens konflikt om maktkamp og kontroll over narrativer, noe som kaster lys over hvorfor historier som «Kodenavn: Operasjon Asfalt» fortsatt er betydningsfulle for vår forståelse av historie, politikk og menneskeverd.
Varighet | 4 timer og 10 minutter inkl to pauser |
Urpremiere | 2. november 2024, Hovedscena Nordland Teater |
Av | Stein Elvestad |
Regi | Øystein Ulsberg Brager |
Medvirkende | Stein Elvestad, Rune Løding, Kristoffer Hjulstad, Roger Opdal Paulsen, Julie Sofie Reite, Iso Porović, Ekaterina Bespalova, Valentina Alexeeva, Harald Thompson Rosenstrøm og Marit Synnøve Berg. |
Scenografi og kostymedesign | Mari Lotherington |
Lysdesign | Johan Haugen og Vegar Angel N. Andreassen |
Lyddesign | Frode Fridtjofsen |
Koreografi lindy hopp | Mathias Rydjord |
Koreografi sekkedans | Janne D. Kristiansen |
Produksjonssjef | Karoline Solbakken og Siri Hallingby Børs-Lind |
Inspisient og turnéleder | Isabella Flått |
Inspisient 2 og sufflør | Wenche Bakken |
Skuespillervikar innstudering | Ingrid S. Mortensen |
Teknisk sjef | Per Rasmussen |
Snekker og scenemester | Magne Jøsevold |
Lydteknikere | Frode Fridtjofsen og Thomas Hammer |
Lysteknikere | Johan Haugen og Vegar Angel N. Andreassen |
Kostymemaker | Halvard Leirvik |
Mask | Tove Solbakk |
Hår | Malin Anna Zetterberg |
Rekvisitører | Grete Larssen, Sissel Heien og Mariann Rostad |
Smed | Herlof Øverdal |
Plansjef og turneplanlegger | Jim Ove Marthinussen |
Marked | Trine Rimer, Tove Hovind, Hilde Karin Skreslett, Emil Holmberg Lewe |
Foto | Forestillinger og plakat: Ketil Born |
Verkene til Dmitrij Shostakovitsj, en av de største komponistene fra Sovjet-tiden, setter den musikalske stemningen. Shostakovitsj’ forhold til Sovjet-staten var dypt komplisert: under andre verdenskrig ble han hyllet som nasjonalhelt, men i 1948 falt han i unåde under Stalins kunstneriske utrenskning, og flere av hans verker ble forbudt. Hans toner suppleres med blant annet populærmusikk fra 1951, inkludert noen av Norges største slagere fra den tiden.
Musikken skaper et kraftfullt bakteppe, der fortid og nåtid flettes sammen.
Jeg må få lov til å takke en rekke mennesker som har vært uvurderlige for at denne forestillingen skulle kunne bli til.
Alle først vil jeg takke de virkelige personene som vi portretterer i stykket. Jeg har blant annet hatt stor glede og nytte av å snakke med Ragnar Selnes, Tatiana Ofstad og Thor Helge Eidsaune. Jeg håper vi har ytt alle rettferdighet, selv om ikke karakterene på scenen er nøyaktige framstillinger av de virkelige personene.
Da vi bestemte hvilket ensemble vi skulle ha med oss, så var det viktig for meg at vi måtte inkludere kunstnere med russisk bakgrunn. Vi kunne ikke fortelle denne historien uten å ha den kompetansen med oss i teamet. Å ha tilgang på levd liv, familiehistorie og kulturforståelse er med på å berike det arbeidet som foregår i prøverommet, og det resultatet du ser på scenen. Ekaterina Bespalova og Valentina Alexeeva har begge russisk bakgrunn. De har generøst delt av sin kunnskap og erfaring, så vel som å bistå med oversettelser og hjelp med uttale. I tillegg er de fantastiske skuespillere som det har vært en udelt glede å jobbe med. Tusen takk Katya og Valya!
I tillegg har vi med oss Harald Thompson Rosenstrøm som har studert og bodd i Russland, og Iso Porovic som har med seg erfaringer fra krigen på Balkan. En takk også til dem for deres bidrag til vår felles forståelse.
Uten Mari Lotheringtons lekre og fleksible scenografi ville denne forestillingen aldri fungert. Hun har skapt et rom som jeg har kunnet leke i med barnlig glede. Med over åtti roller var kostymedesignet en utfordring. Mari har ikke bare hatt stålkontroll på karakter-logistikken, hun har også tegnet kostymer som gir tidsriktige assosiasjoner, som løfter fram interessante karakterer, og som gir farge og liv til forestillingen.
Jeg er også nødt til å takke Stein Elvestad. Det er inspirerende å få jobbe med et manus som er så lekent, så komplekst og så gjennomarbeidet. Jeg har hatt ærefrykt for oppgaven, ikke minst fordi dette er Steins egen historie; det er fortellingen om hvordan han oppdaget Operasjon Asfalt. Heldigvis har jeg opplevd at Stein har stolt på meg, og at vi har hatt en konstruktiv dialog om de valgene som skulle tas i løpet av prosessen. At Stein takket ja til å spille seg sjøl, og til å være på scenen kontinuerlig gjennom de rundt fem timene dette varer, gir noe helt eget til resultatet.
Jeg vil også takke resten av det lekne og dedikerte ensemblet, så vel som det kompetente og hardtarbeidende tekniske, kunstneriske og administrative teamet vi har hatt med oss i kulissene. Sammen har vi skapt en forestilling jeg er umåtelig stolt av.
Til sist må jeg få takke Nordland Teater og teatersjef Birgitte Strid. Å komme til Nordland Teater føles alltid som å komme hjem. Det er dessuten en spesiell ære å få ha regien på den siste premieren i Birgittes sjefstid, og jeg er takknemlig for tilliten. Det er ingen liten oppgave å skulle sette opp en fem-timers forestilling, med ti skuespillere på scenen, basert på sanne hendelser av lokal betydning. Jeg håper jeg har vært oppgaven verdig.
Jeg ønsker deg en gripende, underholdende og lærerik kveld i teatret!
Mo i Rana | Hovedscena 2. november 2024 kl 15.00 | Hovedscena 4. november 2024 kl 17.00 | Hovedscena 5. november 2024 kl 17.00 | Hovedscena 6. november 2024 kl 17.00 |
Bodø | Svømmehallen Scene 12. november kl 17.00 | |||
Narvik | Narvik kulturhus 15. november kl 17.00 | |||
Sortland | Kulturfabrikken 18. november kl 17.00 | |||
Svolvær | Lofoten kulturhus 20. november kl 17.00 | |||
Leknes | Meieriet kultursenter 22. november kl 17.00 | |||
Mosjøen | Mosjøen kulturhus 26. november kl 17.00 | |||
Sandnessjøen | Kulturbadet 28. november kl 17.00 |