Kodenavn: Operasjon Asfalt

Opplev «Kodenavn:Operasjon Asfalt», et femtimers episk drama som gjenspeiler den spente atmosfæren under den kalde krigen på 1950-tallet.

Du blir trukket inn i en historie som har vært forsøkt skjult for ettertiden, med et rikt karaktergalleri der du møter ti skuespillere i over 80 roller. Sentralt i fortellingen står Stein Elvestad som, sammen med Ragnar Selnes, graver dypt i arkivene for å nøste opp fortidens tråder.

Du kan forhåndsbestille mat på billetten, sammensatt fingermat som er med på å komplementere teateropplevelsen.

Oppsetningen er den siste på programmet til avtroppende teatersjef Birgitte Strid.

Om forestillingen

Det foregår et våpenkappløp uten like. Russerne får atombomben i 1949. Norge blir medlem av NATO. Kommunistfrykten er stor både i verden og Norge som deler grense med den sultne stormakten.

Vi får høre om hastevedtaket fra den norske regjeringen som besluttet at krigsfangergraver over hele landet skal graves opp og samles i en felles grav, mens protestene bygger seg opp. Arbeidet startet og endte i nord. Historiene til de berørte gjør ikke det.

I dette menneskelige dramaet, krydret med nord-norsk galgenhumor, møter du byråsjefer og lokalbefolkning, sjømenn og demonstranter, alle vevet sammen i en fortelling som utforsker konsekvensene av å behandle mennesker som brikker i et større politisk spill. Dette inkluderer også de etterlatte fra de tidligere sovjetstater, som søker etter svar og ønsker å gjenopprette verdighet.

Foto: Yngvild Keilen

Manusforfatter og medvirkende, Stein Elvestad

- Dette er en historie om menneskeskjebner: Skjebnen til krigsfanger, de etterlatte og de som jobbet under operasjonen i 1951. De som var på båtene, de som var med å grave opp levningene. De som jobba på Tjøtta for å grave de store fellesgravene. Og det er historien min, og hvordan jeg ble kjent med Ragnar Selnes og arbeidet vårt med å grave i historien og spore opp dagens etterkommere i Russland.

Intervjuet med Elvestad leser du her.

Historisk bakteppe

Rundt 13 000 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under andre verdenskrig. Opprinnelig ble de gravlagt på mange ulike plasser, men i 1951 vedtok norske myndigheter et hastevedtak hvor alle levningene i Nord-Norge skulle flyttes til Tjøtta på Helgeland. Over 8000 døde kropper skulle graves opp, og flyttes. Og det hele skulle holdes hemmelig. Det hadde Gerhardsen-regjeringa bestemt.