Huskelapphuset

Når Jon får vite at han skal bli bestefar husker han tilbake til da han som ung drømte om frihet og løsrivelse fra familien.

Moren dør når Jon er 16 år, og han lover storebroren å ta vare på faren. Men han vet ikke at faren er i ferd med å bli dement. Han slites mellom drømmen om frihet og ansvaret for sin mer og mer krevende far.

En forestilling om det å være pårørende til en som rammes av demens.

Om utfordringer, avmakt og sorg, og hvordan livet og hverdagen tar en annen vending når alvorlig sykdom rammer en familie.

Av og med Stein Elvestad Foto: Tina Ditlefsen

FORSNAKK

Før urpremieren 11. mai var det forsnakk med regissør Maria Bock i Teaterkafeen. Gratis inngang.

Maria Bock sier dette om Huskelapphuset:
- Dette er en nær og varm forestilling om hvordan det kan være å vokse opp med en foreldre som blir dement. Forestillingen vil øke forståelsen for hvor altomfattende og vanskelig det kan være for en ung voksen å bli pårørende til sin egen forelder. Samtidig er det en historie om kjærlighet og hvor langt vi er villige til å gå for å hjelpe de vi er glad i.

Å se en elsket person langsomt miste sine minner og personlighet er hjerteskjærende og vondt, og som pårørende opplever en ofte stor sorg og tap over det som var en gang. Men til tross for alle utfordringene, kan det også være en opplevelse av kjærlighet og takknemlighet for de gode stundene og minnene som fortsatt kan deles med den som lider av sykdommen.

Det å være pårørende kan oppleves som en svært følelsesladet og utfordrende oppgave fylt med usikkerhet, sorg, frustrasjon, og en følelse av maktesløshet. Å se glimt av gjenkjennelse og kjærlighet i øynene deres kan være hjertegripende og en påminnelse om hvor mye man bryr seg om dem. I Huskelapphuset ønsker vi å formidle noe av denne kompleksiteten

Maria Bock i samtale med Stein Elvestad

ETTERSNAKK

Trenger du noen å snakke med? På noen av forestillingene etter urpremieren inviterer vi til ettersnakk med lokale fagfolk og arrangør. Her er det mulig å dele erfaringer rundt pårørenderollen, tanker og følelser både store og små

TEATERSJEFEN

Foto: Erika Hebbert

Kjære publikum

Noen har kalt demens for «de pårørendes sykdom», og mange er de som har opplevd å gradvis miste en som er nær. Den vanligste årsaken til demens er Alzheimers sykdom, og forekomsten er økende.

Da vår egen Stein Elvestad kom til meg og ville skrive en tekst basert på blant annet sine egne erfaringer som pårørende, var det derfor åpenbart at dette var viktig for Nordland Teater å gjøre.

For teaterrommet skal være et sted for både gjenkjennelse og følelser.

Etter en lengre skriveprosess, har han i møte med kloke og medmenneskelige Maria Bock på regi, skapt en intim og rørende forestilling om et komplekst tema – som han selv loser oss sikkert gjennom fra scenen. Vi gleder oss til å dele den og teaterrommet med dere.

Velkommen!

Birgitte