Jeg reiste hjem med en følelse av å skulle ønske å se dem alle sammen en gang til. Jobben dere har gjort med å formidle disse viktige historiene, burde fått en pris. Jeg håper det.

Som en del av Bodø2024 er Nordland Teater for første gang ute på turné med fire forestillinger samtidig, som også har en tilhørende podkast serie (Nordlandsbanen: I krigsfangenes spor). De fire forestillingene, som alle omhandler hendelser fra andre verdenskrig, går under samlebetegnelsen War Travels, og de fire forestillingene er Narvik, Granitt, Kappe Land og Sona/Zona (hvorav Granitt spilles for første gang, mens de andre har vært på turné tidligere), og i tillegg en geopoetisk vandring kalt In the Garden of Arctic. Jeg kjøpte War Travels Pass, en samlebillett til alle forestillingene, og opplevde dem i perioden 24.7-31.7, i rekkefølgen nevnt over.

Først og fremst: Gratulerer til Nordland Teater for å ha hoppet ut i et svært prosjekt som krevde stort mot, og for å ha landet stødig med begge beina på bakken!

Nordland Teater har med disse forestillingene tatt på seg jobben med å formidle lokal og svært viktig historie fra vår nære fortid, og argumenterer for at disse er viktige å huske også i vår samtid. Resultatet er en serie med forestillinger som ikke bare er interessante som lokalhistorie, men også som Norgeshistorie og for alle som bor utenfor Nordlands grenser også.

Alle forestillingene bærer preg av å være lagd med stor omsorg og respekt for historien og de historiske detaljene, og av et solid teaterfaglig håndverk i alle ledd.

Å oppleve disse forstillingene samlet kan absolutt anbefales – de ulike forestillingene kaster lys på hverandre og utfyller hverandre. Både Narvik og Kappe Land har tidligere vært på turné i Nordland, og vil være kjent for en del publikummere allerede. De er likevel et kjærkomment gjensyn.

Narvik er en musikal med et vakkert og passende lydbilde, hvor både tekst og musikk er sydd sammen på en mesterlig måte, som tar for seg hva det å være i en krig gjør med menneskene som opplever den. Scenografien er et imponerende syn – og spesielt med tanke på at dette er en turneforestilling.

Mye av det samme kan sies om gjensynet med Kappe Land: Det er en solid forestilling med sterk tekst og et vakkert lydbilde, som tar for seg scener fra samiske Gustav Kappfjell sitt liv både i forestillingenes nåtid og under krigen, i tiden rundt Majavatn tragedien.

Granitt er en vakker monolog i en togkupé, hvor en tidligere krigsfange er på vei tilbake til stedet hvor han var i fangenskap for å møte traumene sine og forsones med fortiden. Hovedpersonens stemme er poetisk og troverdig gjennom hele forestillingen, og den flyter naturlig som en fjellelv mellom de store ytterlighetene, fra de umenneskelige og grusomme erfaringene fra fangenskapet, til kjærligheten til en kvinne ved navn Erika og drømmen om frihet. Monologen er mesterlig utført av Iso Porović, og forestillingen evner å menneskeliggjøre krigsfangene som jobbet på Nordlandsbanen.

Der Granitt legger vekt på menneskeliggjøring, legger Sona/Zona, som også handler om krigsfangene ved Nordlandsbanen, vekt på umenneskeliggjøringen av fangene. Resultatet her er en rekke med tablåer og scener som fungerer som bruddstykker hvor man som publikummer må sette disse sammen selv. En tilhørende utstilling i foajeen utenfor teatersalen er til god hjelp her. Scenene som vises er alvorstunge, og når det hele er over vil jeg både klappe og samtidig ikke – klappe for den utrolig gode jobben som har blitt gjort med å formidle denne tunge historien, og ikke klappe fordi ensemblet har klart å ryste meg.

Jeg anbefaler varmt alle som har mulighet å se disse forestillingene, både folk fra Nordland og fra resten av landet, og aller helst alle sammen!

Tusen takk til Nordland Teater for magiske øyeblikk!

Merete Lundetræ Andersen, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder