Satire ser ofte sånn ut.
Noe lett. Noe overdrevet.

Noe som ikke helt henger på greip.
Men så er det nettopp der det treffer.

Satire er humor som ikke bare vil underholde – men avsløre

Den vrir og forstørrer, helt til det nesten blir absurd.
Og nettopp der, i det overdrevne, blir noe gjenkjennelig.

Den stygge setter dette på spissen.

En mann får vite at han er stygg.

Han gjør noe med det.

Og plutselig er han ikke lenger alene om å være seg selv.

Satiren holder opp et speil

Ikke for å forskjønne – men for å vise.

Raskt, lekent – og med vilje litt uryddig

Fire skuespillere.
Mange karakterer.

Rollene skifter raskt.
Noen ganger midt i en scene.

Det kan oppleves litt uvant. For hvem er hvem – og hvor ble det av den forrige?

Men det er ikke tilfeldig. Når én og samme skuespiller glir mellom roller, blir identitet noe som kan flyttes på.

Noe som kan justeres.
Forbedres.
Eller forsvinne.

ET ROM DER VI REAGERER

Teater skjer her. Sammen med andre. Du hører latteren rundt deg. Merker når det blir stille. Kjenner når noe treffer litt for godt.

Noen ganger ler vi før vi rekker å tenke.

Satire fungerer særlig godt her.

Fordi vi ikke bare forstår den. Vi reagerer på den.

Det er bare tull. Helt til det ikke er det lenger.

NÅR DET MORSOMME HENGER IGJEN

Kanskje tar du med deg noe videre.

En tanke. En følelse. Et lite ubehag.

Ikke fordi du må. Men fordi den ikke slipper taket.

Les mer om forestillingen Den stygge