Et bilde kan deles på få sekunder. Konsekvensene kan vare mye lenger. I forbindelse med ungdomsforestillingen Ser du dette? har vi snakket med Politiet i Nordland om bildedeling, skam og hvorfor det er så viktig å be om hjelp.

Et privat bilde er plutselig ikke privat lenger. På få sekunder kan det være sett av hele skolen. Hva gjør det med den som rammes – og hvem snakker ungdommen med når noe har gått skikkelig galt?

En stor del av barn og unges sosiale liv foregår på nettet ofte uten at foreldrene helt vet hva de gjør der, hvem de snakker med eller hva de blir utsatt for. Politiet møter problemene allerede blant barn i sju–åtteårsalderen og mener samtalen om nettvett, grenser og bildedeling må begynne langt tidligere enn mange voksne tror.

Mobilen er en selvfølgelig del av ungdommens sosiale liv. Her bygges vennskap, forelskelser oppstår og avtaler inngås. Men mobilen kan også gjøre konflikter, mobbing og utenforskap vanskeligere å komme unna. Det kan følge ungdommen hele døgnet.

Kanskje hele livet.

Store mørketall

Det finnes ikke sikre tall på hvor vanlig det er å dele krenkende bilder, men Lill-Anita Torbjørnsen, avsnittsleder for digitalt politiarbeid i Politiet i Nordland, og kollega Fiona Strand mener mørketallene er store. De som krenkes skammer seg, føler at de selv har gjort noe dumt og vil helst glemme det som har skjedd. Og mange er heller ikke klar over at det som hovedregel er ulovlig å ta, ha eller dele seksualiserte bilder av personer under 18 år.

Det kan være veldig vanskelig å fortelle det til mamma eller en annen voksen. Likevel er det nettopp det de to oppfordrer ungdommene til å gjøre. Frykten for at venner, familie eller hele skolen skal få se det, kan føre til sosial angst, skolefravær og isolasjon.

Be om hjelp

Politiets viktigste råd er også det mange unge gruer seg mest til: Be om hjelp. Fortell det til en voksen.

Kanskje er ungdommen redd for kjeft, forbud og spørsmål om hvorfor bildet ble tatt. Her blir den voksnes første reaksjon avgjørende: Lytt, behold roen og vis at du tror på det som blir fortalt.

Den som er utsatt, kan også kontakte politiet på 02800, møte opp på nærmeste politistasjon eller bruke tipstjenesten på politiet.no. På Slettmeg.no finnes råd og hjelp til å få fjernet bilder og annet uønsket innhold.

I løpet av den siste måneden har Politiet i Nordland mottatt omtrent ett nytt tips daglig. I tillegg kommer sakene som meldes inn på andre måter.

Politiet har begrenset med ressurser, men erfarne etterforskere kan gi råd og vurdere hva som er riktig oppfølging i den enkelte saken. Målet er å ivareta den som er utsatt, stanse videre spredning og få den som har delt bildet, til å forstå konsekvensene.

Vil du vite mer? Hvordan få det bedre på sosiale medier hos NDLA og Ung på SoMe gir råd og kunnskap til ungdom, foreldre og lærere. Også ung.no er en tjeneste som besvares spørsmål og gir råd om hvordan man skal gå frem om man blir krenket på nett.

Hvem setter grensene?

Diskusjonen om unges mobilbruk foregår rundt kjøkkenbord, på skolen og blant politikere. Det handler om hvor mye skjermtid som er greit, når barn bør få smarttelefon og tilgang til sosiale medier.

Forslaget om høyere aldersgrense for sosiale medier, skolens mobilregler og diskusjonen om plattformenes ansvar og algoritmer er deler av den samme debatten. Men lover og aldersgrenser kan ikke erstatte voksnes interesse for livet som leves på mobilen.

Ved 13-årsalderen har så godt som alle norske ungdommer tilgang til smartmobil. Tall fra Medietilsynet viser at mobiltilgangen blant 13–18-åringer ligger på 99–100 prosent. Nesten tre av fire elever i ungdomsskolen og videregående bruker mer enn tre timer daglig foran en skjerm utenom skoletiden, ifølge FHIs folkehelserapport.

Politiet er positivt til at aldersgrenser diskuteres, men peker på at de kan bli vanskelige å håndheve. Nye kanaler vil dukke opp, og risikoen finnes også i spill, på YouTube og i tjenester med chat. Barn kan komme i kontakt med voksne som utgir seg for å være jevnaldrende. Det som tidligere skjedde i mindre rom, kan nå bli lagret, spredt eller sendt direkte.

Det er ikke er nok å begrense tilgangen til enkelte apper. Foreldre må forsøke å forstå tjenestene barna bruker, interessere seg for innholdet de møter og snakke med dem om grenser, press og konsekvenser.

Forebygging handler dermed ikke bare om skjermtid og aldersgrenser. Barn trenger voksne som følger med, som er forbilder og trygge å gå til også når en er flau over egen oppførsel.

Humor og håp

SER DU DETTE? handler om 14 år gamle Anna, og veien videre etter at Lars har delt et nakenbilde av henne. En handling som tar noen sekunder, får store konsekvenser.

På scenen trekkes publikum inn i en strøm av meldinger, blikk, kommentarer og forventninger. Samtidig er dette en varm, morsom og underholdende forestilling om hvordan vennskap kan gi mot til å møte skammen, finne tilbake til seg selv og oppdage at ingen trenger å stå alene.

Teatersjef Ketil Kolstad sier at unge lever et liv på mobilen som de voksne ikke får øye på. Vi ønsker å gjøre dette synlig – ikke som moral, men som gjenkjennelse. For Nordland Teater er forestillingen en anledning til å gi ungdom og voksne en felles opplevelse. Kanskje blir det litt lettere å snakke sammen etterpå.

Urpremieren er 1. oktober på Nordland Teater i Mo i Rana, før turne i Nordland. På dagtid spilles forestillingen for elever på 6.-8. trinn gjennom Den kulturelle skolesekken. På kveldstid åpner vi dørene for flere unge, gjerne sammen med foreldre og andre som vi forstå.

Les mer, se spillerute og kjøp billetter →