Velkommen til en spennende reise tilbake i tid, til England på slutten av det 16. århundre. Vi skal utforske et mesterverk som ble skapt for over 400 år siden, men som fremdeles har en utrolig kraft til å røre ved våre moderne hjerter og sinn.

William Shakespeare, kjent som verdens mest berømte dramatiker, skrev sitt intense og voldelige drama "Titus Andronicus" mellom 1588 og 1593. Selv om handlingen utspiller seg i det gamle Romerriket, og skuespillet ble satt opp for århundrer siden, vil du snart oppdage at de temaene det utforsker, er like relevante i dag som de var den gang.

Titus Andronicus gir oss et dypt innblikk i menneskets natur og de mørke krokene av maktspill og hevn. Det er et skuespill som utfordrer oss til å tenke på hva som motiverer mennesker til handling, hvordan lidenskap og grusomhet kan drive beslutninger, og hvilke konsekvenser som kan oppstå når vi mister vår menneskelighet.

Men hvorfor skal vi, i dag, bruke tid på et drama skapt for så lenge siden?

Jo, fordi "Titus Andronicus" gir oss en dypere forståelse av oss selv og verden vi lever i. Historien gir oss en mulighet til å utforske store spørsmål om makt, politikk, rettferdighet og hva det vil si å være menneske. Diskuter gjerne rundt det som utspiller seg i Ukraina, på Gaza og gjengvolden i Sverige - opp mot karakterene, handlingen og temaene som gjør "Titus Andronicus" tidløs.

Vi lever i en verden av intriger, lidenskap og hevn, og kanskje vil vi, som så mange før oss, bli beriket av Shakespeares visdom og innsikt.

Jeg håper undervisningsmaterialet vil vekke nysgjerrighet og engasjement. Ønsker dere alle en magisk teateropplevelse og lykke til med oppgavene!

hilsen Birgitte Strid, teatersjef Nordland Teater

Undervisningsmaterialet er laget med tanke på at det kan brukes både før og etter at elevene har sett forestillingen.

Oppgavene er ikke fagspesifikke og kan brukes på tvers av studieretninger og trinn på videregående, der tverrfaglige tema og elevmedvirkning er vektlagt. Her er det mulig å plukke og blande oppgavene slik dere vil.

Bakgrunn

Romerne har slått Goterne etter en brutal 10 år-lang krig. Men hjemme i Roma er riket i kaos. Keiseren er død, og hans to sønner vil begge ha makten. De danner fraksjoner og startet væpnede sammenstøt i gatene. Det kan gå mot en borgerkrig.

Den store hærføreren, Titus Andronicus, kommer tilbake til Roma. Som skikken forlanger, ofrer han goterdronningens eldste sønn til de romerske gudene. Hun sverger hevn. Det romerske folket tilbyr Titus keisertronen, men han avslår. Når goterdronningen senere kommer i maktposisjon, gjennom ekteskap med den nye keiseren, er det duket for et av verdenslitteraturens blodigste hevndramaer.

Titus Andronicus har et karaktergalleri med lidenskapelige, krevende og fascinerende roller. Samtidig stiller stykket spørsmål om hva det er å være menneskelig – både i krig og i fred.

Hvordan kan man skape et godt samfunn tuftet på mange år med voldshandlinger? Er løsningen til forsoning å la nåde gå for rett? For på tross av at stykket er over 400 år gammelt er beskrivelsen av menneskelige mekanismer i et storpolitisk spill dessverre dagsaktuelt.

Menneskers dualitet og manglende evne til å se eget mørke kontra andres ondskap har ikke endret seg med tiden, og i krig ser folkegrupper på seg selv som gode og «de andre» som onde. Påstandene karakterene i stykket kommer om motstanderne er like polariserte som de vi hører i dag, og like avhengig av hvilket perspektiv man velger.

I Shakespeares tekst blir også tilskueren konfrontert – som vitne til den sjokkerende og suggererende volden – med sine egne følelser for det de opplever på scenen og underholdes av.

Før dere går i gang, kan dere lese mer om "Titus Andronicus" på teaterets hjemmeside.

Medvirkende

Medvirkende i Nordland Teater sin oppsetningen med premiere 4. november 2023: Rune Storsæther Løding, Inga Ibsdotter Lilleås, Piotr Misztela, Sondre Krogtoft Larsen, Stein Elvestad, Julie Sofie Reite, Roger Opdal Paulsen, Kristoffer Hjulstad, Sindre Bergfall. Regi: Terje Skonseng Naudeer og Birgitte Strid. Scenografi og kostyme: Nora Furuholmen. Komponist/lyddesign: Kjetil Schjander-Luhr. Lysdesign: Johan Haugen. Stykket er oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen og bearbeidet av Birgitte Strid i anledning oppsetningen ved Nordland Teater 2023.

Volden er der av en grunn

Vold som underholdning er ikke et moderne påfunn. Titus Andronicus ble for eksempel skrevet i England mellom 1588 og 1593, som var en tid og et sted da det fantes både offentlige henrettelser og voldelig underholdning som kamper mellom mennesker og ville dyr, som bjørnekamper.

I denne perioden i England var det også populært i teatret å ha voldelige hendelser på scenen. Går vi tilbake til verdenen der stykket utspiller seg, det antikke Romerriket, så var vold vanlig som underholdning, blant annet i gladiatorkamper på store arenaer.

Titus Andronicus er et voldelig teaterstykke, men volden er der av en grunn. Bruken av vold fremhever en av stykkets gjennomgående diskusjoner; hvordan kan man bygge opp et samfunn etter krig?

Gjennom de sterke inntrykkene den sceniske volden gir formidles stykkets budskap i et språk som treffer følelsene. Samtidig legitimeres bruken av voldelige bilder, men er det nødvendigvis et gode?

Elevoppgaver før forestillingen

Oppgavene er laget med tanke på at elevene skal få innsikt i noe av arbeidet som ligger bak oppsetningen og reflektere rundt forestillingen etter at de har sett den.

Elevoppgavene kan besvares individuelt, i par eller i gruppe.

• Hvilke forventninger til forestillingen får du av å lese tekstene og se på bildene i dette skolematerialet?
• Hva er vold som underholdning? Og hva kan være positivt med å fremstille vold på scenen? Hva tenker du kan være negativt med bruk av vold på scenen?
• Krigsspill brukes til å rekruttere soldater. Hva tenker du om påstanden om at gaming kan bidra til å normalisere krig?
• Ordet «forsoning» kan bety flere ting. Beskriv med egne ord hva det betyr for deg.

Elevoppgaver etter forestillingen

• Hva husker du best fra forestillingen? Var det noe du så på scenen, eller var det noe skuespillerne fortalte og som du så som en indre film?
• Sto forestillingen i stil med hva du hadde forventet deg?
• Fant du noe som interesserte deg, som provoserte deg? Begrunn med egne svar.
• Hva synes du om forestillingens scenografi? Hvilke assosiasjoner fikk du?
• Kan du si noe om bruk av lys og musikk?
• Hva handlet forestillingen om for deg?
• Beskriv en av karakterene i stykket og hvilke karaktertrekk hen hadde.
• Hvorfor hører ikke Titus Andronicus på Goterdronningen Tamora når hun bønnfaller ham om å ikke ofre barnet hennes?
• Hvorfor tror du Titus takker nei til å bli keiser i Roma?
• Karakterene i stykket gjør flere ekstreme voldshandlinger. Kan du tenke deg hvordan det er det mulig for dem å gjøre det? Velg én eller flere episoder og forsøk å forklare hva som kan ligge bak selve volden.
• Hvordan kunne karakterene stoppet volden? Finnes det øyeblikk der Titus eller Tamora kunne valgt en annen handling enn den de gjør?
• Les teaterstykket. Hvordan skiller opplevelsen av stykket seg for deg når du leser det og når du ser det?

Skriv en anmeldelse

En annen spennende oppgave er å lage en anmeldelse og en podcast hvor elevene diskuterer oppsetningen på bakgrunn av sin egen anmeldelse.

Oppgavetittel: Skriv en anmeldelse av forestillingen på ca 1 side

Før dere går i gang kan dere lese om hvordan skrive en teaterkritikk.

Moment som bør med i en anmeldelse:

• Presentasjon av stykket/oppsetningen

Spillestil og skuespillerprestasjoner:

• Ekspressivitet: stemmebruk, fysisk uttrykk, emosjonell temperatur
• Samspill : kontakten mellom skuespillerne, hvordan de bruker hverandre
• Rolletolking

Regi:

• Miljøskildring: tid og miljø
• Hva ønsker regissøren å formidle: budskap/tema
• Skildere stemningen, rytme og tempo

Konklusjon:

• Her skriver du om helhetsinntrykket og din egen mening
• Hva likte du? Kva likte du ikke ? Hva gjorde mest inntrykk?

Når elevene er ferdige med å skrive kan de gå i grupper på 3 elever og diskutere oppsetningen på bakgrunn av sin egen anmeldelse.

Lag gjerne en podcast og send til Nordland Teater via epost. Vi setter stor pris på at dere deler med oss.

Elevoppgave med bruk av Chat GTP og dramatisering

Det er en pågående diskusjon om bruk av kunstig intelligens og produksjon av tekst, bilde, design og musikk.

I følge mannen bak ChatGTP, Ilya Sutskever, vil vi definitivt kunne lage selvstendige vesener med egne mål og meninger ved hjelp av kunstig generell intelligens. Hva mener elevene, kan vi kalle det kunst når det er en maskin som gjør jobben med å prosessere og gi uttrykk til våre ideer og kunstnerlige visjoner?

I denne oppgaven får elevene (grupper på 3-5 elever) prøve seg som dramatiker med hjelp av KI. De skal lage en dialog basert på et gitt scenario og bruke karakterne i "Titus Andronicus".

For å få teksten best mulig må de mate inn så mye og presis informasjon om karakterne og situasjonen som de vil dramatisere i chatten. Det er mulig de må spørre KI flere ganger og reformulere spørsmålene for å få en dialog som de er fornøyde med. Etter at elevene har produsert dialgoen skal de prøve å spille den i gruppa og diskutere kvaliteten. Er det noe de vurderer som spillbar på en teaterscene?

Før de går i gang les undervisningsmaterialet her og les fagartikler, bl.a. denne:

Kan ein robot skrive ein roman? av Åsmund H. Eikenes, Framtida

Forslag til scenarioer som elevene kan dramatisere:

1. Kuttingen av Titus' hånd
   
   • Dette er en dramatisk og intens scene der Titus ofrer hånden i bytte for sønnene sine som er i ferd med å bli uskyldig henrettet. Elevene kan utforske følelsene til karakterene og dramatisere øyeblikket der Titus mister sin hånd.
2. Lavinias taushet
   • Elevene kan dramatisere den rørende scenen der Lavinia, etter å ha blitt utsatt for grusomme overgrep, prøver å kommunisere med familien sin ved hjelp av en bok og pinner. Dette er en sterk scene som utforsker både Lavinias karakter og Titus' reaksjon på hennes lidelse.
3. Konflikten mellom Tamora og Titus
   • Elevene kan dramatisere den dramatiske konfrontasjonen mellom Tamora og Titus, hvor sannheter blir avslørt og konflikten når sitt høydepunkt.
4. Lucius' beslutning om å begynne krigen mot Roma
   • Elevene kan dramatisere øyeblikket der Lucius, sønn av Titus, tar den skjebnesvangre beslutningen om å starte krigen mot Roma som et svar på den grusomme behandlingen av hans familie.

Disse scenariene gir elevene muligheten til å fordype seg i karakterenes følelser og utforske de komplekse temaene i "Titus Andronicus" gjennom dramatisering. Det vil også gi dem en dypere forståelse av stykket og dets relevans.

Fordypningsmateriale

"Titus Andronicus er den beste avhandlingen om vold som noen gang er skrevet".

Disse ordene ble i sin tid sagt av regissør Julie Taymore i forbindelse med hennes film Titus fra 1999. Sett fra hennes perspektiv inneholder “avhandlingen” ulike former for vold som krig, religiøs vold, vold i hjemmet, seksuell vold, hevn, blind vold, æresdrap, vold godkjent av loven – som dødsstraff og vold som underholdning.

I kampen mellom sivilisasjon og barbarisme viser Shakespeare oss det politiske sammenbruddet i en stat gjennom innbyggernes skamferte kropper. Man kan si at gjennom å gjøre stykket til et konsentrat av Romas historie og fall, stiller Shakespeare spørsmål til politikken i egen samtid – slik vi også ønsker med vår oppsetning. Sett fra dette perspektivet, er volden i Titus Andronicus en logisk konsekvens av det å presse en stor mengde (voldelig) historie inn i ett og samme stykke.

Mange lar seg trekkes mot vold som underholdning enten det er innen skrekk- og splattersjangrene, eller i action- og krigsfilmer. For noen er det selve opplevelsen av å være redd og mestre frykten som er tiltrekkende, for andre kan det være ren moro og spenning man er ute etter. Vold og frykten for vold virker å være et så viktig element i det å være menneske, at vi stadig vender tilbake til dette gjennom fiksjonens trygge filter.

Taymore’s film er selvkommenterende i og med at den nettopp begynner med perspektivet krig som lek/underholdning.

Underholdningsindustrien har i all tid vært inspirert av kriger, og i dag ser vi et nytt nivå av militarisering av dataspill. Det amerikanske militæret har benyttet seg av dataspill som rekrutteringsverktøy i mange år. Barn leker med krigsscenarioer fra veldig ung alder og tilbringer mye tid i en virtuell fremstilling av krig. Slik blir krig normalisert, og det å drepe ser kult ut. Rekrutteringen av gamere har vist seg å være vellykket og har spredd seg til flere land. Her i Norge har Cyberforsvaret vært en aktiv sponsor for «The Gathering», landets største spillmesse.

Nordland Teaters repertoar spenner fra de store klassikerne til ny samtidsdramatikk. Vår ambisjon er å ha scenekunsttilbud som oppleves som relevant og attraktivt for alle aldre. Scenekunsten skal engasjere, og den kan også bidra til læring