Gled deg til andre og tredje episode mandag og tirsdag – og det er ikke så farlig om du ikke fikk med deg første. Man må slett ikke ha med seg barn i førskolealder heller – dette er interessant og tilsynelatende ukomplisert barneteater for alle i alderen to til hundre år. Tilsynelatende fordi det reises fine tanker om spørsmål som egentlig er enkle men likevel handler om vanskelige og grunnleggende emner.

Den tredelte serien «Alle har en liten dør bak øret» forteller om gåsa som har så altfor mange tanker hodet, hunden som har en storm i hodet, og muldvarpen som har en tendens til å grave seg ned. Og så den kloke katta som går ute om natta.

Første episode var ei snill stund på en halv time med litt sang, litt gitar, litt synth, litt dikt, litt skyggeteater med gås og katt og måke. Fine, váre melodier Annlaug Børsheim har laget flere av. Teksten er av Gro Dahle, Per Olav Kaldestad, Christian Løchstøer, Ruth Lillegraven og Svein Nyhus.

Andre og tredje episode mandag og tirsdag blir noe lignende. Vi møter små og store tanker. Tanker som kan reise jorden rundt og tanker vi ikke kan se.

For hvem har ikke fått store spørsmål fra de aller minste? Småtasser er nysgjerrige og veldig opptatt av alt fra verdensrommet og død og til følelsesliv og drømmer.

Ungene møter forestillingen med stille undring – voksne får litt å tenke på etter å ha vært med inn i denne barnas ekle, men akk så vanskelige tankeverden.

Forestillingen har sitt utspring fra Cornerteateret i Bergen, og rett etter Vinterlys skal Annlaug Børsheim og Vibeke Flesland Havre rett inn på Den Nationale Scene i Bergen med de tre episodene sine.

Det sceniske landskapet er laget av pappesker og metallkleshengere. Ved hjelp av skyggeteater og magisk lyssetting blir figurene levende, og vi tas inn i et særegent univers der ord, musikk og estetikk smelter sammen.

Vet du hvem du egentlig er? spør gåsen.

Jeg er en muldvarp, sier muldvarpen.

Jeg graver. Holder det?

(Gro Dahle)

- Kulturjournalist Jørgen Mathisen