Hver høst samler Nordland fylkeskommune, Statsforvalteren, Husbanken og kommunene krefter for å diskutere samfunnsutvikling. Årets konferanse i Bodø 12.–13. november spør: «Hvordan utvikler vi livskraftige lokalsamfunn i Nordland?». Det er et spørsmål som angår oss alle. Når befolkningsnedgang og økonomisk press preger mange kommuner, er det avgjørende å snakke om hva som faktisk skaper tilhørighet og attraktivitet. Her spiller kultur en nøkkelrolle, men ofte blir den glemt i de store regnestykkene.

Derfor har Nordland Teaters markedssjef, Trine Rimer, skrevet en kronikk om kulturens rolle i utviklingen av livskraftige lokalsamfunn i Nordland. Teksten stod først på trykk i Avisa Nordland, men vi deler den også her – fordi temaet angår oss alle.

Alle snakker om omstilling, men glemmer vi kulturen?

Kultur er ikke bare konserter og festivaler, det er limet som holder lokalsamfunn sammen. Når vi snakker om omstilling i Nordland, bør vi spørre: Hvilket samfunn bygger vi uten den?

Nær halvparten av kommunene i Norge har nedjustert kulturbudsjettene for 2025. Ifølge rapporten Kutt, kutt, kutt fra Telemarkforskning er dette den største endringen i kommunal kultursektor: økonomien presser, og kulturen kuttes først. Bibliotek, kulturskoler og kunstformidling er blant områder som rammes både gjennom færre stillinger og redusert støtte til frivilligheten.

Tallene føyer seg inn i et større bilde. Utdanningstilbud kuttes, kulturjournalistikken forvitrer, til og med valgomatene hopper bukk over kulturpolitikken. Og Telemarkforsknings rapport viser at en tredjedel av landets kommuner står uten en kulturplan. Dette er ikke lenger enkelthendelser, men tydelige symptomer på at kulturens rolle og verdier er under press.

Våre folkevalgte, og næringsliv, blant annet Abelias Omstillingsbarometer 2025 og NHOs rapport Veien til vekst peker på Norges svake omstillingsevne. Kulturlivet er så godt som fraværende også i disse diskusjonene om Norges framtid. Det skjer både nasjonalt og lokalt. Samtidig vet vi at kultur driver innovasjon, skaper verdier langt utover kunstens egen sfære, og brukes av oss alle.

Kulturfeltet spenner fra teatre, museer og festivaler til musikk, film, litteratur og kreative næringer som spill og design. Til sammen sysselsetter feltet nær 100 000 mennesker i Norge. Det er flere enn jordbruket og nesten ti ganger så mange som i fiskerinæringen.

Blant innbyggerne i Nordland er film og kino (74 %) og konserter (68 %) de mest brukte kulturtilbudene, ifølge NPU Monitor 2025. Rundt halvparten oppsøker festivaler, museum og bibliotek en eller flere ganger i året. Tallene viser at kulturen er en del av hverdagen for svært mange – ikke som luksus, men som en grunnleggende del av livskvaliteten i fylket.

Jeg ser daglig hvordan kulturfeltet rommer ferdigheter Norge trenger i omstilling: kreativ problemløsning, historiefortelling og evne til å engasjere mennesker. Filmbransjen, og også vår egen Torn & Rose i Eventyrland, har vunnet internasjonale priser. Vinterlysfestivalen i Mo i Rana har i 25 år samlet tusenvis til en av landets største scenekunstfestivaler midtvinters. Dette er eksempler på hvordan kultur skaper både lokal tilhørighet og internasjonal synlighet.

Heldigvis slår Nordland fylkeskommunes kulturstrategi 2023–2027 fast at fylket skal være et mangfoldig og inkluderende samfunn, der skaperkraft og kunst bidrar til nye perspektiver, bærekraft og livskvalitet. Både fylkeskommunen og kommunene er avgjørende for at kulturen skal nå alle.

I november samles planleggere, folkehelsekoordinatorer, ordførere og statlige aktører til konferansen Hvordan utvikler vi livskraftige lokalsamfunn i Nordland? Da bør kunst og kultur være på dagsorden, på linje med skole, helse og fysisk stedsutvikling. For vi kan ikke bygge framtidens Nordland uten å ta kulturen med i planene for livskraftige lokalsamfunn. Den er en del av grunnmuren som gjør steder levende, mennesker engasjerte og samfunn robuste.