Denne tilsynelatende litt strenge mannen er en av verdenslitteraturens største.

Henrik Ibsen (1828-1906) oppnådde internasjonal berømmelse allerede i sin levetid og stykkene hans blir spilt over hele verden den dag i dag. Kanskje er han den personen i Norge som har inspirert flest ute i verden, – hva er grunnen, hvorfor ble det slik?

Spørsmålet om man burde bli eller gå er noe Ibsen berører i flere av sine verk, blant annet i Fruen fra havet (1888). Som i mange andre av hans samtidsdrama får vi innblikk i et ekteskap i krise og med ei kvinne i hovedrollen.

Til høsten setter Nordland Teater opp sin versjon i regi av Jon R. Skulberg, grunnlegger og kunstnerisk leder av Convoi Exceptionnel. Det ligger an til en sanselig og virkningsfull teateropplevelse både sjelelig og kroppslig.

Det er noe evigaktuelt og gjenkjennelig i intrigene Ibsen så briljant åpner opp for litt etter litt; de fortrengte løgnene, illusjonene og de kompliserte familieforholdene mellom ektefeller, foreldre og barn, karriere og kjærlighet, drøm og virkelighet. Alt dette han skrev om lenge før vår tids psykologer, sosiologer og rockeband nådde fram til oss.

Hans sylskarpe blikk for de krefter som undergraver og motarbeider menneskets frie vilje appellerer kanskje enda sterkere og til enda flere i dag enn på 1800-tallet.

I motsetning til våre andre internasjonalt kjente forfattere skrev Ibsen ingen romaner eller noveller, men dikt og skuespill. Han kuttet ned tekstene. Med sitater som spikret seg fast i hjernebarken. Sal og scene ble ett. Og dramaene hans har bevart en sterk aktualitet. Dette gjør Ibsen til en av Norges fremste kultureksporter. Det sies at Ibsen nest etter Shakespeare er verdens mest spilte dramatiker.

Hvordan dramatikken opp gjennom årene og i ulike kulturer har blitt tolket og satt sammen på nye måter, sier også noe om Ibsens storhet. Hver detalj er gjennomarbeidet og det hele "gjennomlevet", som han skrev selv.

Retroperspektivet, som Ibsen regnes som opphavsmannen til, brukes den dag i dag både i litteratur og film.

Skulberg anbefaler boka til den danske poeten Inger Christensen med nydelige dikt som treffer deg i sjela og minner om hvordan de enkle ting gjør verden vakker, - også i Ibsens ånd.

Skulbergs grundige refleksjoner rundt teater og hans inngang til «Fruen fra havet» er interessant og moderne.

Han virker opptatt av å undersøke og lytte; til atmosfæren, til rommet, til lydbilde, se hva som egentlig skjer og hva publikum opplever. Her kommer vi til å bli utfordret både estetisk og etisk.

Bevegelse er viktig. Det handler om å være en del av stemningen, følelsene og overraskelsene. Om å grave i undertekstene, i relasjonene mellom karakterne, mellom fortid og fremtid, angst og håp. Også utformingen av scenerommet, – farger, lyd og lyssetting, er nøye tilpasset rytmen i handlingen.

Slik blir vi dratt med på en reise forover, bakover, langs ytterkanter og under havet overflate.

Havet er mektig og uregjerlig. Fortidens grums kan rulles opp og skape konflikt. Det kan bringe oss inn i den dypeste avgrunn, men også vaske ut spor og bære oss fram over smult farvann. Omkranse oss i kaos eller med håp i horisonten.

Should I Stay or Should I Go kommer også fram i sangen til det legendariske punkrockbandet The Clash skrevet 1981. Gruppen regnes som en av de mest innflytelsesrike når det gjelder å være brutalt ærlig, politisk og svært så banebrytende musikalsk. Mulig aner vi litt ibsensk opprør her også.

Info og billetter til "Fruen fra havet" på nordlandsturné i oktober: https://nordlandteater.no/fore...

Kilder:

https://www.nb.no/forskning/ibsen/ (Nasjonalbiblioteket)

Henrik Ibsens skrifter: Forside (Universitetet i Oslo)